Når Alt Settes på Pause.

Image

Ok,  så jeg antar at særs få henger inne på denne siden lengre. Men jeg tenkte å få ut noen få ord før jeg shutter ned hele greia. Jeg elsker å skrive, jeg måå skrive, men akkurat nå bruker jeg en annen platform. Jeg er på ett sånt vippepunkt i livet med studier opp til øra og full jobb. Jeg liker ikke å gjøre noe halveis, det er ikke meg. Så jeg slutta og nå orker jeg ikke betale for en platform som bare står å støver. Følg meg gjerne på Instagram til jeg er ferdig med studiene og setter opp noe nytt:)

Når jeg først startet å dele på nett, husker jeg at jeg fant størst glede i å utrykke meg igjennom kunst og utrykk. Merk neon hår og drøye antrekk. I en lang periode levde jeg i en liten fantasiverden, før jeg fikk nok av å drømme og la ut på ekte eventyr rundt i verden. Nå er jeg heldig og har klart å gjøre reise til en livsstil, men jeg har også andre planer som jeg prøver å bygge videre på.

Jeg elsker å lese bøker om psykologi og mennesker. Jeg leser egenlig veldig lite fiction. Jeg burde lese mer av det, da jeg vet at fantasien min hadde hatt godt av det. Men jeg vender alltid tilbake til bøker som utfordrer meg mentalt. Selvutvikling. Jeg hater det ordet. Jeg synes det bærer preg av at du ikke er ferdig utviklet og trenger en todo-liste for helt elementære redskaper i livet ditt. At du ikke er bra nok som du er. Jeg foretrekker å kalle det upgrading. For det er akkurat det det er. Når jeg har lest en bok som utvider horisonten min så er det litt som om man oppdager at man har gravd en grøft med en te-skje og endelig så har man en spade. Det gir enorm mer-smak, man stuper fort inn i en ny bok. Hvem vet, kanskje man neste gang kommer over en gravemaskin..

Fra Space i 2003 til bloggnorge og Instagram i 2019, er nettet mer visuelt og kommersielt enn noen gang. Folk beklager for å være cheesy etter å ha kopiert en quote av en kjendis men legger ut ræva oppi kamera linsa uten skam. Ikke missforstå, jeg synes tits&ass er helt greit, jeg skulle bare ønske åpne følelser var kulere. Jeg savner de gode gamle bloggene der du ramla over nabon som delte random  tanker og blurry mobilbilder fra bursdagen sin. Der man ikke så på en profil som en fuckings cv. Det gjør samfunnet så upersonlig og det gir inntrykk av at de som er kalde, upersonlige og tilgjorte er intelligente mens de som ikke gjør den samme jobben er en ustabil løs kanon.

Reise er fortsatt en del av livet mitt. Men jeg har fått en litt annen ro i kroppen. Livet er bra, man har ikke det behovet for å rømme og fylle livet med den ene highen etter den andre. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle bli hun der som mediterte og malte ABSTRAKT kunst. Herregud. Har dessuten adopert en Mainecoon og begynt å drikke rødvin så vi ser hvilken retning det går i. Ellers? Kutta kjøtt for over ett år siden, lever enda. Er veldig oppslukt i alt som har med dyrevelferd, nytenkning og milø å gjøre. Som er ironisk med tanke på hvilken bransje jeg er i, men jeg tror alt er i endring. Daniel og jeg er fortsatt på utkikk etter en måte å skaffe oss en Katamaran på. Det er drømmen.

Løs kanon her. Jeg fungerer ikke om jeg ikke får utrykke meg i en eller annen form, da kvæles jeg. Så jeg kommer nok tilbake, men i hvilken form eller format er jeg foreløpig usikker på. Tusen takk for alle fine meldinger og til de som har hengt med siden waaaay back. Det føles merkelig å være en del av en generasjon som har vokst opp på internett og har med seg mennesker inn i voksenlivet man egentlig aldri har møtt. Haha jeg elsker WWW! Vi snakkes <3

Klem, Tonje
@cloudeibon 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *